Paradentose - Forebyggelse og behandling mot paradentose
Paradentose
Paradentose er en sykdom, hvor tenner blir løse, og som mange mennesker får. Begynnende paradentose gir skjeldent symptomer og kan ikke sees, men utvikler seg langsomt.
Paradentose er en betennelsestilstand i kjevebenet, som tannroten sitter fast i. Betenelsen fører til, at kjevebenet langsomt forsvinner og når prosessen er langt fremskreden, begynner tennene å bli løse.
Paradentose er en voksen-sykdom og begynner normalt først i midten av 30'erne. Hvis yngre personer får paradentose går tandløsningen ofte ekstra hurtigt og krever derfor en enda bedre munnhygiene, hyppige tannlegebesøk og behandling med antibiotika.
Utsatte personer
Alle kan få paradentose og de fleste mennesker får det på et tidspunkt i livet. Det er da noen risikogrupper, som skal passe ekstra mye på: Kvinner som er gravide:
Paradentose utvikler seg ofte hurtigere Røykere:
Har ofte en økt risiko Nedsatt immunforsvar:
Motstandskraften overfor bakterier, som sitter i belægningerne på tennene, er nedsat. Mange får nedsat immunnforsvar som følge av stress og der findes også en del medicin som nedsetter immunforsvaret eller øker risikoen for paradentose. Diabetis (sukkersyke): Mange diabetikere har en økt risiko – spesielt hvis blodsukkeret svinger mye. Munntørhet: Munntørhet øker risikoen for huller i tennene og ofte også utviklingen av paradentose. At noen har sterke tenner, uten å ha en god munnhygieine og andre har ”dårlige” tenner selv med en god munnhygiene er genetisk og henger sammen spyttes evne til å rense munnen eller ”drepe” bakterier. Begynnende paradentose
Paradentose starter som en betenelse i tannens støttevev (tannkjøttet) og skyldes bakterier, som kommer etter madrester på tennene. Så snart betenelsen når til et stadig, hvor kjevebenet angripes kalles det paradentose. Symptomerne er tannløshet og kan foruten erkjennes ved blødninger og ømhet etter tannbørstning og spisning. Det er ofte tannlegen som oppdager, at man har begynnende paradentose. Tannlegen oppdager ofte dette, da avstanden fra tannens emaljekant og til kanten av tannkjøttsykdomen er økt. Avstanden måles via røntgenbilder. Er lommerne mer enn 3 mm dybe er det tale om begynnenne paradentose. Behandling mod paradentose
Der er stor forskell på behandlingsmulighetene avhengig av, hvor fremskreden paradentosen er. Almindelige forebyggende og ved lett fremskreden paradentose er: God munnhygieine (fjernelse av bakterier/belegninger) via tannbørstning, anvendelsen av tannstikkere og tanntråd (tannbørstning er ikke nok) og kost uten sukker, herunder tannbørstning etter hvert måltid.
Regelmessige tannlegebesøk (hvert halve år), hvor tannsten og belekinger på tannkroner fjernes. Det er desuten vigtigt ikke å ha huller, knekkende tenner m.m., hvor matrester kan sitte fast og bakterier kan trives. Fremskreden paradentose: Også her er en god munnhygieine (se overstående) vigtig, så paradentose ikke utvikler seg mere. Ellers er mulighetene: Operasjon på angrepet tenner, hvor tannkjøttet fjernes, så det blir lettere å holde tennene rene, da tannkjøttslommene er mindre. Skylling av tannkjøttslommerne med chlorhexidin (desinficerende veske) og metronidazol (antibiotika gel). Skal foretas med 1-2 ukers mellomrom. Det vigtigste er å oppdage paradentose i tide, og deretter holde en god munnhygiene. Har du først mistet en eller flere tenner er det mulig å få en protese og hvis kjevebenet er stort nok evt. et implantat, men også her er det yterst vigtig med en god munnhygiene. Det gis ofte 10 års garanti på implantater, men ingen tannlege vil gi garanti til pasienter med fremskreden paradentose, hvis pasienten ikke overholder tannlegens anvisninger.
|